Reisedagen

Oppe tidlig for å rekke flyet 8:25 til København. Heldigvis hadde vi god tid. Da vi kom til Værnes og skulle sjekke inn, viste det seg at jeg hadde glemt å ordne med ESTA. Det er et elektronisk system som erstatter gamle dagers Visum og som det er meningen man skal ordne på internett på forhånd.

Heldigvis var det hyggelig betjening ved SAS-skranken som kunne hjelpe meg i gang med utfylling. Etter litt plundring fikk jeg det til. I og med at jeg skulle registrere mere enn en person, måtte jeg opprette en egen grppe med en gruppeansvarlig.

Ferdig med utfylling og innsending fikk jeg beskjed om at søknaden var mottatt og at jeg ville få svar innen 72 timer. Der fôr den USA turen var det lett å tenke, men SAS damene sa jeg måtte vente litt, innsjekkingen stengte ikke før om 20 minutter. Etter fem minutter oppdaterte jeg sida og tro det eller ei, søknaden var innvilget.

Sikkerhetskontrollen gikk greit, men der dukket jo neste overraskelse opp. Vi skulle fly via Sandefjord. Jeg burde jo ha skjønt det også i og med at flight nummeret begynte med WF. Men det gikk greit det også. Det tok en del lengre tid og bråkte litt mere enn vanlig.

Underveis dukket det opp en ny mulig utfordring. Annenpiloten kunne melde at det var tåke på Torp, og det var ikke sikkert vi fikk landet. Men de la no i vei og hun sa vi fikk vente og se. Heldigvis gikk det greit, tåka hadde lettet og landingen gikk greit.

Vitenkte vi skulle handle med oss litt godsaker fra tax-free butikken på Torp, men kassamannen (en svenske) så at vi skulle reise videre til USA og mente vi da burde vente til Kastrup med å handle, vi kunne risikere at vi ikke fikk det med oss videre.

Men alt gikk så greit, vi kom oss til Køben, fant flyet som skulle til San Fransiscoog etter en knapp halvtime fikk vi komme ombord. Flyturen var lang, med forholdene om ombord var veldig bra. Betjeningen var hyggelig, maten var ok og det var stort settcstille og rolig omkring oss. Vi satt jo rett over vingen selvfølgelig så utsikten var begrenset, men Anne fikk blant annet tatt noen vakre bilder fra Grønland.

En halv time før  rutetid landet vi i San Fransisco, og der ventet ytterligere venting, vi hadde veldig god tid til neste fly. Men som sedvanlig er på slike steder så er det en del køer. Først stod vi i kø for å få tatt bilde og fingeravtrykk og deretter kø for å sjekke inn bagasjen på nytt. Plutselig kom en hyggelig ansatt og tok oss ut av den lange køen og gav oss beskjed om bare gå til posisjon 1 og der var ingen foran oss. Kanskje vi så gamle og slitne ut ;-)

Deretter måtte vi gå et par kilometer, ihvertfall kjentes det slik, før vi fant terminalen hvor SLC flyet skulle gå fra, vi måtte til og med ut av terminalbygningen et stykke. Men det var deilig å kjenne litt frisk amerikansk luft og dessuten var det sol!

Etter en stor hamburger med tilbehør (som var utrolig god med sopp og mozerella ost) og en stor deilig pale ale fra et lokalt bryggeri, vandret vi mot utgangen for å sette oss og vente. Da det gjenstod en liten time, bad Anne meg sjekke om det var riktig utgang vi satt ved. Det var veldig bra at hun gjorde, for det var det ikke. Vi satt ved utgang 28, det skulle være 38. Ny vandring, men det var ikke så langt.

Ny venting, men snart fikk vi gå ombord i det siste flyet for dagen som bragte oss til Salt Lake City. Av en eller annen grunn sov vi omtrent hele tren som tok en time og førtifem minutter. Resten gikk  også veldig greit. Bagasjen kom som den skulle, vi fant oss en taxi og vips så var vivved Radisson Downtown hvor vi skal være i 8 netter. Et flott rom i 15 etasje med fantastisk utsikt.


Men mer om det i morgen.